Beregn feriepenger i Excel (10,2 % og 12 %)

Feriepenger er et av temaene jeg får flest spørsmål om, både fra arbeidsgivere og ansatte. Reglene er egentlig ganske enkle når du først har forstått dem, og med et lite Excel-ark kan du regne ut feriepengene helt presist. I denne veiledningen forklarer jeg hvordan feriepengene beregnes etter ferieloven, forskjellen på satsene 10,2 % og 12 %, og hvordan du setter opp regnestykket selv.

Jeg har jobbet som regnskapsfører i mange år, og erfaringen min er at de fleste misforståelsene rundt feriepenger kommer av at folk blander sammen tre ting: når pengene tjenes opp, hva som inngår i grunnlaget, og hvilken sats som faktisk gjelder. Når du holder disse tre tingene fra hverandre, blir resten enkelt. Et godt Excel-ark hjelper deg nettopp med det, fordi du tvinges til å legge inn grunnlaget, satsen og eventuelt alderstillegget i hver sin celle. Da ser du tydelig hva tallet ditt er bygget på, og du kan forklare det videre til en ansatt som lurer.

Målet mitt med denne veiledningen er at du skal kunne sette opp regnestykket fra bunnen av, kontrollere et tall lønnssystemet allerede har regnet ut, og oppdage de vanligste feilene før de havner på en lønnsslipp. Jeg bruker konkrete tall og viser formlene slik du faktisk skriver dem i Excel. Alle formler er skrevet med engelske funksjonsnavn, slik Excel krever, mens jeg bruker de norske navnene når jeg forklarer dem i teksten. Husk at desimaltegnet i norsk Excel er komma, så en sats på tolv prosent skrives 0,12.

Slik fungerer feriepenger

Feriepenger tjenes opp året før de utbetales. Det vil si at feriepengene du får i 2026, er basert på det du tjente i 2025. Grunnlaget er all utbetalt lønn i opptjeningsåret, men ikke selve feriepengene fra året før. Satsen avhenger av hvor mange feriedager du har rett på:

• 10,2 % for ansatte med lovens minimum på fire uker og én dag ferie.
• 12,0 % for ansatte med avtale om fem ukers ferie, som er svært vanlig i Norge.
• Ansatte over 60 år har rett på en ekstra ferieuke, og satsen øker da med 2,3 prosentpoeng (til henholdsvis 12,5 % og 14,3 %) for grunnlag opp til et tak.

La meg utdype opptjeningsprinsippet litt, for det er her mange går seg vill. Ferieåret og opptjeningsåret er ikke det samme. Opptjeningsåret er kalenderåret før, og ferieåret er året du faktisk tar ut ferien og får utbetalt feriepengene. Begynte du i en ny jobb i fjor, har du derfor tjent opp feriepenger bare for den delen av året du var ansatt. Det betyr at en nyansatt ofte får mindre feriepenger det første sommeren, selv om vedkommende har rett til å ta ut selve ferietiden. Dette skiller mange ikke mellom, og det skaper unødvendig frustrasjon. I Excel-arket mitt anbefaler jeg derfor at du alltid noterer hvilket opptjeningsår grunnlaget gjelder for, gjerne i en egen celle med formatet ÅÅÅÅ, så du ikke kommer i skade for å blande to år.

Når det gjelder taket for alderstillegget, er det verdt å merke seg at den forhøyede satsen for ansatte over 60 bare gjelder opp til et lønnsgrunnlag på seks ganger folketrygdens grunnbeløp. Tjener den ansatte mer enn dette, beregnes den ekstra delen med ordinær sats. For de aller fleste ansatte er ikke dette taket et problem, men har du høytlønte seniorer i staben, bør du bygge det inn i arket. Jeg viser et eksempel på hvordan litt lenger ned.

Slik regner du ut feriepengene

1. Summer grunnlaget. Legg sammen all utbetalt lønn i opptjeningsåret med =SUM(lønn). Grunnlaget skal være den bruttolønnen som faktisk er utbetalt, altså fastlønn, timelønn, overtid, bonus og provisjon. Pass på at du ikke tar med utgiftsdekninger som kjøregodtgjørelse eller diett, for disse skal ikke gi feriepenger. Hvis du fører hver måned på en egen rad, blir =SUM(B2:B13) en ryddig måte å summere hele opptjeningsåret på.
2. Velg satsen. Skriv satsen i en egen celle, for eksempel 0,12 for fem ukers ferie eller 0,102 for lovens minimum. Ved å ha satsen i sin egen celle kan du enkelt endre den uten å rote i selve formelen, og du ser med én gang hvilken sats arket faktisk har brukt. Jeg setter alltid prosentformat på cellen slik at det står 12,0 % i visningen, mens Excel regner videre med desimaltallet 0,12 bak kulissene.
3. Gang sammen. Feriepengene blir =grunnlag*sats, altså =B10*0,12 hvis grunnlaget står i B10. Bruker du den ekte cellereferansen i stedet for å skrive tallet rett inn, oppdateres feriepengene automatisk hvis du retter grunnlaget. Det er denne dynamikken som gjør Excel så mye tryggere enn å regne i hodet eller på en kalkulator.
4. Håndter alderstillegget. Med =IF(alder>=60,grunnlag*0,143,grunnlag*0,12) velger arket riktig sats automatisk ut fra alderen. Står alderen i celle C2 og grunnlaget i B10, kan du skrive =IF(C2>=60,B10*0,143,B10*0,12). Da slipper du å huske på alderstillegget manuelt, og arket gir riktig svar selv om du har mange ansatte i samme oppstilling.
5. Rund av og kontroller. Til slutt anbefaler jeg at du legger inn en kontroll. Del feriepengene på grunnlaget med =feriepenger/grunnlag og se at du får tilbake satsen du forventet. Får du et tall som 0,102 eller 0,12, vet du at regnestykket henger sammen. Avviker det, har du som regel enten en ekstra rad i summen eller en feil sats.

Når du har bygget arket én gang, kan du gjenbruke det år etter år. Jeg pleier å lage én fane per ansatt eller én rad per ansatt i en samleoversikt, avhengig av hvor mange du har. For en liten bedrift med en håndfull ansatte holder det fint med én rad hver, der kolonnene er navn, grunnlag, alder, sats og feriepenger. Da ser du hele lønnsstaben på én skjerm, og summen nederst forteller deg hvor mye feriepenger bedriften samlet må sette av.

Eksempel på beregning

Som du ser utgjør forskjellen mellom 10,2 % og 12 % nesten 9 000 kroner på en årslønn på 480 000. Det er derfor verdt å vite hvilken sats som gjelder i din avtale.

Eksempel med ansatt over 60 år

La oss ta et eksempel som ofte skaper hodebry, nemlig en ansatt over 60 år med fem ukers ferie. Vi sier at Kari er 63 år og hadde et feriepengegrunnlag på kr 520 000 i opptjeningsåret. Fordi hun har avtale om fem ukers ferie, er utgangssatsen 12 %. Alderstillegget på 2,3 prosentpoeng løfter satsen til 14,3 % for grunnlag opp til taket. I dette eksemplet ligger grunnlaget under taket, så hele beløpet beregnes med 14,3 %.

Forskjellen mellom Kari og Per er nesten 12 000 kroner, kun fordi Kari har passert 60 år. I Excel skriver du dette enklest med en betinget formel som plukker satsen ut fra alderen, for eksempel =IF(B2>=60,C2*0,143,C2*0,12) der B2 er alderen og C2 er grunnlaget. Vil du i tillegg ta hensyn til taket på seks ganger grunnbeløpet for den forhøyede delen, kan du dele beregningen i to ledd, men for de aller fleste ansatte er den enkle formelen mer enn god nok. Når jeg setter opp ark for kunder, legger jeg alltid alderen inn som en egen kolonne nettopp for at denne logikken skal være synlig og kontrollerbar.

Trekk i skatt

Selv om feriepenger ofte omtales som «skattefrie», stemmer ikke det helt. Det riktige er at det vanligvis ikke trekkes forskuddsskatt i feriepengemåneden, men beløpet inngår likevel i den samlede inntekten for året. I praksis er skattetrekket fordelt på de andre månedene. I Excel-arket fører du derfor bruttobeløpet, og lar lønnssystemet håndtere selve trekket.

Vanlige feil

• Tar med fjorårets feriepenger i grunnlaget. Feriepenger skal ikke gi nye feriepenger. Grunnlaget er ordinær lønn, bonus og lignende, men ikke feriepengene selv.
• Bruker feil sats. Mange tror alle har 12 %, men lovens minimum er 10,2 %. Sjekk arbeidsavtalen eller tariffavtalen.
• Glemmer alderstillegget. Ansatte over 60 har krav på høyere sats. Bygg det inn med en IF-formel så du ikke glemmer det.
• Skriver satsen som 12 i stedet for 0,12. Da blir feriepengene hundre ganger for høye. Bruk desimaltall eller prosentformat på cellen.
• Blander opptjeningsår og ferieår. Husk at feriepengene du betaler ut i år, er basert på fjorårets lønn. Bruker du inneværende års tall, blir grunnlaget feil, særlig for nyansatte og for ansatte som har sluttet i løpet av året.
• Tar med utgiftsdekninger i grunnlaget. Kjøregodtgjørelse, diett og andre rene utgiftsrefusjoner skal ikke gi feriepenger. Skiller du ikke disse ut fra lønnen, blir grunnlaget for høyt og feriepengene tilsvarende oppblåst.
• Bruker semikolon i formlene. Skriver du en formel med semikolon i stedet for komma der det skal være argumentskille, kan arket gi feil eller en feilmelding avhengig av regionsinnstillingene. Hold deg til komma som skille mellom argumentene, slik formlene i denne veiledningen er skrevet.

Ofte stilte spørsmål

Når utbetales feriepengene?

De fleste arbeidsgivere utbetaler feriepengene i juni, samtidig som de holder tilbake vanlig lønn for ferieukene. Tidspunktet kan variere, men feriepengene skal være utbetalt senest siste vanlige lønningsdag før ferien.

Får jeg feriepenger hvis jeg slutter i jobben?

Ja. Når et arbeidsforhold avsluttes, skal alle opptjente feriepenger utbetales med den siste lønnen, uavhengig av når på året du slutter.

Tjener jeg opp feriepenger når jeg er sykmeldt?

Sykepenger fra arbeidsgiver i arbeidsgiverperioden gir feriepenger, og sykepenger fra NAV gir feriepenger for et begrenset antall dager. Beregningen kan bli sammensatt, så her lønner det seg å føre nøyaktig.

Hvilken sats skal jeg bruke hvis avtalen ikke sier noe?

Sier verken arbeidsavtalen eller en tariffavtale noe om feriepenger, gjelder ferielovens minimum. Det betyr fire uker og én dag ferie og en sats på 10,2 %. Den utbredte ordningen med fem ukers ferie og 12 % er noe arbeidsgiver og ansatte avtaler i tillegg til loven, ofte gjennom tariffavtale eller bedriftens personalhåndbok. Er du i tvil, anbefaler jeg at du sjekker hva som faktisk står skriftlig før du låser satsen i Excel-arket, slik at grunnlaget for utbetalingen er etterprøvbart.

Vil du regne på lønn og feriepenger samlet, kan du laste ned malen vår for lønnsslipp, eller bruke ferieoversikt-malen for å holde styr på hvem som har ferie når.