Sparing Excel Mal

1. Åpne arket Sparing og fyll inn sparemålet ditt, for eksempel 30 000 kr eller 150 000 kr.
2. Registrer innskudd, renteberegning og eventuelle justeringer i de feltene som er markert for inntasting.
3. Se på arket Oppsummering for å kontrollere saldo, fremdrift og hvor mye som mangler til målet.
4. Bruk arket Instruksjoner hvis du vil sjekke hva hver kolonne betyr før du fyller ut flere rader.
5. Oppdater tallene fast en gang i uken eller én gang i måneden, for eksempel samtidig med lønnsdag eller månedsslutt.
6. Kopier oppsettet videre hvis du starter et nytt sparemål, så slipper du å bygge alt på nytt.

En sparingmal i Excel brukes når du vil følge med på hvor mye du har satt av, hva som står igjen til målet, og hvordan saldoen utvikler seg fra måned til måned. Det er typisk nyttig hvis du sparer 2 000 kr i måneden til en buffer på 24 000 kr, eller 5 000 kr i måneden til egenkapital på 120 000 kr.

Sparing er mest nyttig når du har et konkret mål

I praksis sitter mange med dette i privatøkonomien: en familie som vil bygge buffer, en selvstendig næringsdrivende som vil sette av penger til skatt, eller en ansatt som sparer til ferie. Hvis du setter av 3 500 kr hver måned, har du 42 000 kr etter 12 måneder før renter, og det er lett å se i arket om du ligger foran eller bak planen.

Arket Sparing gir deg selve registreringen

I koden ser du at malen har arkene Sparing, Oppsummering og Instruksjoner. Arket Sparing er stedet der du fører inn tallene, mens oppsummeringsarket samler statusen. Det gjør det enklere enn å ha spareplanen spredt i flere faner eller i et notat på mobilen.

Et enkelt oppsett er ofte best

Hvis du sparer fast, holder det som regel med én rad per periode og en tydelig målkolonne. For de fleste er dette bedre enn å legge inn for mange detaljer, fordi du da faktisk bruker arket i stedet for å rydde i det.

For vanlig privat sparing finnes det ikke egne bokføringskrav, men hvis du bruker arket i en enkeltpersonforetak-lignende sammenheng for å holde oversikt over avsetninger, bør du være konsekvent med datoer og beløp. Det gjør det lettere å dokumentere at du faktisk har satt av for eksempel 15 000 kr til skatt eller 8 000 kr til utstyr.

Buffer, skatt og ferie er tre ulike sparetyper

Jeg ville skilt mellom buffer, skatt og målsparekonto i egne rader eller egne ark hvis du bruker malen aktivt. Hvis du setter av 10 000 kr i skatt hver måned og 2 000 kr til buffer, ser du raskt om det ene målet spiser av det andre.

Oppsummeringsarket er nyttig når du vil kontrollere totalen

Arket Oppsummering er laget for å gi deg et samlet bilde, omtrent som et lite dashbord. Når du har spart 36 000 kr av et mål på 50 000 kr, ser du med en gang at du mangler 14 000 kr, og at du kan nå målet på fire måneder med 3 500 kr per måned.

Velg få felt og hold deg til dem

Det viktigste er ikke å samle alt, men å samle det du faktisk trenger. Et enkelt oppsett med dato, innskudd, rente og saldo er mer brukbart enn et avansert ark du slutter å fylle ut etter to uker.

Den vanligste feilen er at du registrerer innskudd uten å oppdatere saldoen, eller at du blander planlagt sparing med faktisk innbetalt beløp. Hvis du skulle spare 4 000 kr i måneden, men bare setter inn 3 250 kr i to måneder, blir avviket 1 500 kr, og det oppdager du bare hvis arket viser status tydelig.

Små tallfeil gir dårlig oversikt

Hvis du skriver 1 500 kr der du mente 15 000 kr, blir oppsummeringen fort misvisende. Det høres banalt ut, men i praksis er det akkurat slike feil som gjør at folk mister tilliten til arket etter kort tid.

Sett opp faste kontroller

Jeg anbefaler å kontrollere sparearket samtidig som du går gjennom nettbanken eller lønna. Bruk 5 minutter den første dagen i måneden, så slipper du å bruke 45 minutter på opprydding senere.

Bruk oppsummeringen til å se avvik tidlig

Når du ser at du bare har nådd 60 % av målet etter halvparten av perioden, vet du at du må øke sparingen eller utsette fristen. Den typen kontroll er mye mer verdt enn en pen oversikt som ingen følger opp.

Den beste måten å få et spareark til å leve videre på, er å knytte det til en fast hendelse. For mange er det lønningsdag, månedsslutt eller gjennomgang av nettbanken, og da tar det bare et par minutter å oppdatere tallene.

Knytt oppdateringen til en fast dag

Hvis du setter av penger den 25. hver måned, bør du også oppdatere arket samme dag. Da blir det mye lettere å huske enn hvis du prøver å finne en tilfeldig ledig kveld.

Hold ved like med en enkel vane

• Kopier forrige måned hvis du bruker faste beløp.
• Oppdater saldo med en gang pengene er overført.
• Sjekk om målet fortsatt er realistisk etter 3 eller 6 måneder.
• Bruk samme struktur hver gang, så blir arket raskt utfylt.

Gå videre når sparingen blir mer kompleks

Hvis du begynner å ha flere mål, flere kontoer og hyppige overføringer, kan det være mer praktisk med et budsjett- eller regnskapssystem. For vanlig sparing holder dette Excel-arket lenge, men det skal være enkelt nok til at du faktisk bruker det.

Når sparingen blir mer kompleks med flere mål og overføringer, er det ofte på tide å bruke en privatøkonomi-mal som samler budsjett og regnskap på ett sted.